Norwegian Internet Exchange - NIX 3

Kjetil Otter Olsen ved Universitetets Senter for Informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo inviterte til et møte for alle knyttet til de norske samtrafikkpunktene - Norwegian Internet Exchange (NIX) http://www.uio.no/tjenester/it/nett/fastnett/nix/. Jeg var invitert som RIPE Chair og mangeårig deltager i Internet fora i Norge og resten av verden.

Kjetil ønsket velkommen til det 3. møtet siden NIX ble etablert en gang i 1993. Etter å ha beskrevet eksisterende akritektur med to samtrafiikkpuntker i Oslo,  et i Stavanger, Bergen, Trondheim, og Tromsø, stilte han en del spørsmål til aktørene på NIX om hvordan sammtrafikkpunktet og tjenestene rundt dette skal utvikles videre.

Personlig mener jeg at 

• NIX bør tilby tilknytning på datasentrene isteden for dagens løsning der alle aktørene må leie egen fiber til NIX

• Etablere en referansegruppe der aktørene velger representanter som kan gi innspill til driften av NIX

• Regelmessige møter med aktørene 1-2 ganger i året. Etter modell fra NETNOD, gjerne i samarbeid med en nettverksopperatør gruppe

• NIX bør styres mest mulig åpent og transparent, i første omgang ved å publisere regnskap for drift av NIX senere bør det vurderes ved å etablere en styringsstruktur som ikke avhenger av Universitetet i Oslo

Et samarbeide med Netnod kan være en fornuftig vei å gå.

Kurtis Lindkivst fra Netnod http://www.netnod.se/ presenterte, på Ålandska, først Netnod og samarbeidet som er inngått med NIX. Netnod har samtrafikkpunkt i Stockholm, Malmø+København, Göteborg, Sundsvall og Luleå. Dagens arkitektur er en sentral switch i PTS sin fjellhall og Netnods eget DWDM nett på topp av leiet mørk fiber - der NetNod står som leietager.
Netnod vurderer å distribuere switchene til datasenterene - noe som vil være mer kostnadeseffektivt enn dagens akritektur.

Kurtis fortsatte deretter med en presentasjon av Euro-IX

---
Tore Andersson fra Linpro fortalte om forskjellige teknikker for å implementer IPv6 og fordeler og ulemper med disse.

Her kom det spørsmål fra salen om holdinger til aktører som ikke tilbyr IPv6 og bruker NAT, samt synspunkter på kjøp og salg av IPv4 adresser. Det ble poengtert at det ikke var noe “gråmakred” men at kjøp og salg skjer i henhold til gjeldende policy og registreres hos RIPE NCC.

----
Elise Lindeberg fra Norsk Kommunikasjonsmyndighet - Nkom nkom.no - tidligere Post og Teletilsynet fortalte om prosessen med overføring av styring av IANA funksjonen hos ICANN  fra amerikanske myndigheter til en “Multistakeholder” modell der myndigheter ikke er enerådende. Elise har deltatt i "Cross Community Working Group (CWG) on Naming Relating Functions”,  som har utarbeidet en rapport på over 200 sider og nå sist fredag publiserte sitt forslag. Den foreslåtte modellen er å skille ut IANA i et eget selskap som styres separat fra ICANN.

Undertegnede la til at IANA har 3 funksjonsområder, Protokollparametre for IETF, Nummer for Regionale Internett Registere, slik som RIPE NCC og topp-nivå domenenavn som har vært fokus for Elises arbeide i CWG.

----
Merte Asak, leder i styret i Internet Society Norge satte fokus på sårbarhet og spurte aktørene om hvor mange som visste hva som kom til å skje i deres nett dersom NIXene sluttet å fungere. Hun påpekte at det er færre aktører på NIX 2 slik at denne ikke ville fungere som alternativ vei for annet enn de 7(?) aktørene som er tilknyttet både NIX1 og NIX2. Hennes forslag var å kartlegge dette sammen, og gjennomføre en øvelse. (Netnod deltar i beredskapsøvelser i Sverige, men så vidt jeg forstod Kurtis har de ikke gjennomført faktiske tester, annet enn når de har oppgradert infrastrukturen)

----
Frode Storvik fra Uninett presenterte forskningsnettet i Norge. UNINETTs arkitektur er etter bruddet på begge forbindelser nor for Saltfjellet i 2007 3 alternative fiberveier til hver region. Til Nord-Norge er den ene av de alternative veiene igjennom Sverige. Denne forbindelsen var det bruk for senest for et par uker siden - riktignok kun i noen få minutter. Til alle institusjonene er det to uavhengige tilknytninger. Forbindelse mellom Oslo og Trondheim var verdens første 100Gb forbindelse når denne ble etablert. I disse dager oppgraderes forbindelsene til Nordunet.

---
Johan Foldøy Nkom fortalte om infrastrukturen til Nettfart, treder og åpne APIer. Nkoms fremtidige planer innen målinger i Internett for å tilfredsstille europeiske krav om målinger. De har i den forbindelse vurdert RIPE Atlas, men den dekker ikke kravene pr idag.

Presentasjonene finnes på http://www.uio.no/tjenester/it/nett/fastnett/nix/nix-mote-juni-2015/